De usynliggjorte. Etterlatte gjennom historien

Abstract

Artikkelen tar for seg hvordan rollen som etterlatt etter selvmord har utviklet seg i Norge fra opplysningstiden (1700-tallet) og frem til i dag. Lovfestede arve- og gravferdsrestriksjoner var med på å vanskeliggjøre etterlattes situasjon både sosialt og økonomisk, og ble gradvis opphevet i løpet av 1800-tallet. Samtidig hadde disse restriksjonene til følge at etterlatte fikk en synlig posisjon. I den påfølgende perioden (1900–1970) er etterlatte ”usynliggjorte” og knapt nevnt i faglitteratur, noe som kan ses i lys av datidens medisinske ideologi. I årtiene 1970-1980 tilkom noe åpenhet om etterlattes situasjon, både innen fagmiljøer og i media. Fra 1990-tallet og fremover er etterlatte i økende grad blitt synlige i det offentlige rom, også som organisert gruppe og som formelle rettighetshavere. The article deals with the social position of suicides' survivors in Norway from the Enlightenment Era to the present. Legal restrictions concerning heritage and burial were a major burden to this group, but were gradually repealed during the 19th century. At the same time, these restrictions had given survivors a public position. In the following decades (1900–1970), survivors were made “invisible”, and their situation is hardly mentioned in medical literature, which corresponds to the medical ideology of the period. During the 1970–1980ies, survivors' position was to some extent discussed in medical circles and media. From 1990 to the present, survivors have become increasingly visible in public, also as an organized group and as possessors of formal rights.