De usynliggjorte. Etterlatte gjennom historien
DOI:
https://doi.org/10.5617/suicidologi.2254Abstract
Artikkelen tar for seg hvordan rollen som etterlatt etter selvmord har utviklet seg i Norge fra opplysningstiden (1700-tallet) og frem til i dag. Lovfestede arve- og gravferdsrestriksjoner var med på å vanskeliggjøre etterlattes situasjon både sosialt og økonomisk, og ble gradvis opphevet i løpet av 1800-tallet. Samtidig hadde disse restriksjonene til følge at etterlatte fikk en synlig posisjon. I den påfølgende perioden (1900–1970) er etterlatte ”usynliggjorte” og knapt nevnt i faglitteratur, noe som kan ses i lys av datidens medisinske ideologi. I årtiene 1970-1980 tilkom noe åpenhet om etterlattes situasjon, både innen fagmiljøer og i media. Fra 1990-tallet og fremover er etterlatte i økende grad blitt synlige i det offentlige rom, også som organisert gruppe og som formelle rettighetshavere. The article deals with the social position of suicides' survivors in Norway from the Enlightenment Era to the present. Legal restrictions concerning heritage and burial were a major burden to this group, but were gradually repealed during the 19th century. At the same time, these restrictions had given survivors a public position. In the following decades (1900–1970), survivors were made “invisible”, and their situation is hardly mentioned in medical literature, which corresponds to the medical ideology of the period. During the 1970–1980ies, survivors' position was to some extent discussed in medical circles and media. From 1990 to the present, survivors have become increasingly visible in public, also as an organized group and as possessors of formal rights.Referenser
Amundsen K. (2004). De etterlattes stemme i biografiske
og skjønnlitterære tekster. Suicidologi
(2): 3–5.
Andenæs J. (1976). Statsforfatningen i Norge.
Oslo: Tanum-Norli.
Aaslestad P. (1997). Pasienten som tekst - Fortellerrollen
i psykiatriske journaler Gaustad 1890
-1990. Oslo: Universitetsforlaget.
Bentson HM., Faulkner LR., Bloom JD., Hallaux R.,
Bray JD. (1990). Family members' opinions about
civil commitment. Hospital and Community
Psychiatry; Vol. 41, No. 5: 537–40.
Brorson C. (1791). Forsøg til den 6. Bogs Fortolkning
i Christian V's danske og norske Lov samt
Straffene efter de ældre Love. København:
Gyldendal.
Dyregrov K., Plyhn E & Dieserud G. (2010). Etter selvmordet – veien videre. Abstrakt forlag.
selvmordet – veien videre. Abstrakt forlag.
Ellefsen B. (2000). "...andre til Skræk og avskye."
Reaksjoner på selvmord i det tidlig moderne
Norge. Suicidologi 5 (3): 3–5.
Endsjø E. (2009). Avtrykk - etterlatte ved selvmord forteller. Abstrakt forlag.
forteller. Abstrakt forlag.
Evensen H. (1921). Haandbok i sindssykepleie. Kristiania: Aschehoug.
Kristiania: Aschehoug.
Farberow NL. (1972). Bibliography on suicide and
suicide prevention, 1897–1957, 1958–1970. Washington
DC: National Institute of Mental Health.
Fremo S. (1994). Presseskikk: en rapport om presseetikk og personvern: med stikkprøver fra norske aviser gjennom hundre år. Fredrikstad: Institutt for journalistikk.
presseetikk og personvern: med stikkprøver fra
norske aviser gjennom hundre år. Fredrikstad:
Institutt for journalistikk.
Hendin H. (1967). Selvmord og Skandinavia. Oslo:
Dreyer (Perspektivbøkene).
Hendin H., Haas A., Maltsberger J., Szanto K.,
Rabinowicz, H. (2004). Factors contributing to
therapists' distress after the suicide of a patient.
Am J Psychiatry 161 (8): 1442–46.
Herrestad H. (2004). Begravelsesbyråets rolle etter
et selvmord. Suicidologi 9 (2): 16–18.
Hodne B. (1980). Å leve med døden – Folkelige
forestillinger om døden og de døde. Oslo:
Aschehoug.
Hovdhaugen E. (1981). Vårt møte med døden.
Oslo: Det Norske Samlaget.
Husabø EJ. (1994). Rett til sjøvvalt livsavlutning?
Gyldendal Ad Notam.
Hverdag, temahefte 9 (nr 1/1978). Leva sitt eige liv. Oslo: Hverdag as.
liv. Oslo: Hverdag as.
Jarrick A. (1993). Kvinnorna, kärleken og självmorden:
ett tentativt bidrag til en laddad diskussion.
Svensk Historisk Tidsskrift 1: 33–79.
Jæger H. (1885/1997). Fra Kristiania-Bohêmen,
del II. Oslo: Bokklubben.
Langfeldt G. (1951). Lærebok i klinisk psykiatri.
Aschehoug
MacDonald M. & Murphy TR. (1990). Sleepless
souls. Suicide in early modern England. Oxford:
Clarendon Press.
Minois G. (1999). History of suicide - Voluntary
death in Western culture. Baltimore: Johns Hopkins
University Press.
Odén B., Persson B., Werner Y. (1998). Den frivilliga
döden - Samhällets hantering av självmord i historisk
perspektiv. Stockholm: Bokförlaget Cura AB.
Over-Rein K. (2011). Ole Richter - Statsministeren
som valgte revolveren. Oslo: Forlaget Historie &
Kultur.
Reed D. (1977). Anna. Oslo: Gyldendal.
Retterstøl N. (1993). Suicide - A European
Perspective. Cambridge University Press.
Runeson B., Renberg ES., Westrin Å., Wærn M.
(2012). Den suicidnära patienten - Värdering och
hantering av suicidrisk. Lund: Studentlitteratur AB.
Schaaning E. (2007). Menneskelaboratoriet - Botsfengslets
historie. Scandinavian Academic Press.
Sundt E. (1855). Om dødeligheden i Norge -Bidrag til kundskab om folkets kaar. Christiania: P T Mallings bogtrykkeri.
Bidrag til kundskab om folkets kaar. Christiania:
P T Mallings bogtrykkeri.
Thorvik A. (2007). "The character of Norwegians
which appear to make them less prone to suicide"
- Herbert Hendins Suicide and Scandinavia, førti
år etter. Suicidologi 12(2): 6–10.
Wallsten T., Östman M., Sjöberg RL., Kjellin L. (2008).
Patients' and next-of-kins' attitudes towards
compulsory psychiatric care. Nord J Psychiatry
: 444–49.
Downloads
Publicerad
Nummer
Sektion
Licens
Dette tidsskriftet gir umiddelbar og fri tilgang (Open Access) til tidsskriftets innhold, ut fra det prinsipp at det å gjøre forskning fritt tilgjengelig for allmennheten gir økt global utveksling av kunnskap.
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
1. Forfatter beholder opphavsrett til sine verk i henhold til Åndsverkloven, og gir Suicidologi rett til første publisering av et verk.
2. Forfatter kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. levere den inn til et institusjonelt publiseringsarkiv) så lenge Suicidologi blir kreditert som første utgiver.
3. Leseres bruk av tidsskriftet må skje i tråd med Åndsverkloven.