Ulike dødsårsaker - ulike sorggrupper. Refleksjoner om sorggruppers betydning
DOI:
https://doi.org/10.5617/suicidologi.1903Abstract
Dødsårsak, relasjon og alder har betydning for hvordan dødsfallet oppleves og påvirker sorgprosessen. Det er derfor viktige kriterier for hvordan sorggruppetilbudet, i utvidet forstand, utformes. Terapeutiske grupper er som regel lukkede grupper, som har forutsigbare rammer over et gitt tidsrom. Målsettingen er å gi etterlatte mulighet til å integrere tapet i eget liv og etter hvert erkjenne endring og utviklingsmuligheter, som kan gi mening for det videre livet.
Fagstyrte grupper er ofte i offentlig regi og krever kompetanse innenfor sorgarbeid, gruppeprosesser og sorg-/traumereaksjoner. Likemannsgrupper defineres ofte som en møteplass, der likesinnede kan dele erfaringer. Dersom disse gruppene er åpne grupper, både hva deltagelse og tidsrom angår, kan det for noen vanskeliggjøre å komme videre i sin sorgprosess. Egne opplevelser kan reaktiveres når nye begynner i gruppen. Åpne grupper kan også komme til å erstatte eget nettverk.
Etterlatte etter selvmord forteller at det er vanskelig å delta i blandete sorggrupper, ettersom sorgen etter selvmord har så mange andre dimensjoner enn selve tapet. Det samme kan være tilfelle for dem som har mistet pårørende gjennom voldshandlinger.
I denne artikkelen omtales også en utvidet forståelse av sorggrupper til å gjelde begrensede gruppeintervensjoner spesielt etter brå, uventete dødsfall. Klassesamling og kollektive samlinger av etterlatte etter større ulykker omtales.
References
Dyregrov, A., Dyregrov, K., Straume, M., & Grønvold Bugge, R. (2014). Weekendfamily gatherings for bereaved after the terror killings in Norway in 2011. Scandinavian Psychologist, 1, e8. http://dx.doi.org/10.15714/scandpsychol.1.e8
Dyregrov, K ., Plyhn, E. & Dieserud, G. (2010). Etter selvmordet. Veien videre. Oslo: Abstrakt forlag.
Dyregrov, A. og Straume, M. (2008). «Kollektiv ivaretakelse etter katastrofer. Erfaringer fra Sleipner-ulykken». i Dyregrov, K. og Dyregrov A. (red.): «Krisepsykologi i praksis». Oslo: Fagbokforlaget.
Johnsen, I, Dyregrov, A. & Dyregrov, K. (2011). Omfang og organisering av sorggrupper i Norge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48 (12), 1178–1183.
Kubler-Ross E. (1969). On Death and Dying. Macmillan, New York.
Shear K. Complicated Grief, N Engl J Med 2015; 372;2.
Stroebe, M. & Schut, H. (1999). The Dual Process Model of coping With bereavement: Rationale and description. Death Studies, 23, 197–224. doi: 10.1080/074811899201046.
Stroebe, M. & Schut, H. (2010). The dual process model of coping with bereavement: A decade on. Omega, 61, 273–289.
Thuen, F. & Skutle, A. (1995). Evaluering av samarbeidsprosjektet Sorg og Omsorg. Del 1: En metodologisk tilnærming. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 32, 328–336.
https://kreftforeningen.no/vare-tilbud/kurs-og-grupper/ostlandet/oslo/
sorggrupper-for-barn-og-ungdom
http://www.krisepsyk.no/sorggrupper-barn
www.sorggrupper.no
Downloads
Issue
Section
License
Authors who publish with this journal agree to the following terms:
- Authors retain copyright in accordance with the Norwegian Copyright Act (link in Norwegian), and grant Suicidologi right of first publication with the work.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g. post it to an institutional repository), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.
- Readers of Suicidologi may only use the journal's content in accordance with the Norwegian Copyright Act.