Ulike dødsårsaker - ulike sorggrupper. Refleksjoner om sorggruppers betydning

Forfattere

  • Renate Grønvold Bugge

DOI:

https://doi.org/10.5617/suicidologi.1903

Sammendrag

Dødsårsak, relasjon og alder har betydning for hvordan dødsfallet oppleves og påvirker sorgprosessen. Det er derfor viktige kriterier for hvordan sorggruppetilbudet, i utvidet forstand, utformes. Terapeutiske grupper er som regel lukkede grupper, som har forutsigbare rammer over et gitt tidsrom. Målsettingen er å gi etterlatte mulighet til å integrere tapet i eget liv og etter hvert erkjenne endring og utviklingsmuligheter, som kan gi mening for det videre livet.

Fagstyrte grupper er ofte i offentlig regi og krever kompetanse innenfor sorgarbeid, gruppeprosesser og sorg-/traumereaksjoner. Likemannsgrupper defineres ofte som en møteplass, der likesinnede kan dele erfaringer. Dersom disse gruppene er åpne grupper, både hva deltagelse og tidsrom angår, kan det for noen vanskeliggjøre å komme videre i sin sorgprosess. Egne opplevelser kan reaktiveres når nye begynner i gruppen. Åpne grupper kan også komme til å erstatte eget nettverk.

Etterlatte etter selvmord forteller at det er vanskelig å delta i blandete sorggrupper, ettersom sorgen etter selvmord har så mange andre dimensjoner enn selve tapet. Det samme kan være tilfelle for dem som har mistet pårørende gjennom voldshandlinger.

I denne artikkelen omtales også en utvidet forståelse av sorggrupper til å gjelde begrensede gruppeintervensjoner spesielt etter brå, uventete dødsfall. Klassesamling og kollektive samlinger av etterlatte etter større ulykker omtales.

Referanser

Dyregrov, A., Dyregrov, K., Straume, M., & Grønvold Bugge, R. (2014). Weekendfamily gatherings for bereaved after the terror killings in Norway in 2011. Scandinavian Psychologist, 1, e8. http://dx.doi.org/10.15714/scandpsychol.1.e8

Dyregrov, K ., Plyhn, E. & Dieserud, G. (2010). Etter selvmordet. Veien videre. Oslo: Abstrakt forlag.

Dyregrov, A. og Straume, M. (2008). «Kollektiv ivaretakelse etter katastrofer. Erfaringer fra Sleipner-ulykken». i Dyregrov, K. og Dyregrov A. (red.): «Krisepsykologi i praksis». Oslo: Fagbokforlaget.

Johnsen, I, Dyregrov, A. & Dyregrov, K. (2011). Omfang og organisering av sorggrupper i Norge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48 (12), 1178–1183.

Kubler-Ross E. (1969). On Death and Dying. Macmillan, New York.

Shear K. Complicated Grief, N Engl J Med 2015; 372;2.

Stroebe, M. & Schut, H. (1999). The Dual Process Model of coping With bereavement: Rationale and description. Death Studies, 23, 197–224. doi: 10.1080/074811899201046.

Stroebe, M. & Schut, H. (2010). The dual process model of coping with bereavement: A decade on. Omega, 61, 273–289.

Thuen, F. & Skutle, A. (1995). Evaluering av samarbeidsprosjektet Sorg og Omsorg. Del 1: En metodologisk tilnærming. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 32, 328–336.

https://kreftforeningen.no/vare-tilbud/kurs-og-grupper/ostlandet/oslo/

sorggrupper-for-barn-og-ungdom

http://www.krisepsyk.no/sorggrupper-barn

http://psykologisk.no2014/09

www.sorggrupper.no

http://stinesofiesstiftelse.no

Nedlastinger