Ulike dødsårsaker - ulike sorggrupper. Refleksjoner om sorggruppers betydning
DOI:
https://doi.org/10.5617/suicidologi.1903Abstract
Dødsårsak, relasjon og alder har betydning for hvordan dødsfallet oppleves og påvirker sorgprosessen. Det er derfor viktige kriterier for hvordan sorggruppetilbudet, i utvidet forstand, utformes. Terapeutiske grupper er som regel lukkede grupper, som har forutsigbare rammer over et gitt tidsrom. Målsettingen er å gi etterlatte mulighet til å integrere tapet i eget liv og etter hvert erkjenne endring og utviklingsmuligheter, som kan gi mening for det videre livet.
Fagstyrte grupper er ofte i offentlig regi og krever kompetanse innenfor sorgarbeid, gruppeprosesser og sorg-/traumereaksjoner. Likemannsgrupper defineres ofte som en møteplass, der likesinnede kan dele erfaringer. Dersom disse gruppene er åpne grupper, både hva deltagelse og tidsrom angår, kan det for noen vanskeliggjøre å komme videre i sin sorgprosess. Egne opplevelser kan reaktiveres når nye begynner i gruppen. Åpne grupper kan også komme til å erstatte eget nettverk.
Etterlatte etter selvmord forteller at det er vanskelig å delta i blandete sorggrupper, ettersom sorgen etter selvmord har så mange andre dimensjoner enn selve tapet. Det samme kan være tilfelle for dem som har mistet pårørende gjennom voldshandlinger.
I denne artikkelen omtales også en utvidet forståelse av sorggrupper til å gjelde begrensede gruppeintervensjoner spesielt etter brå, uventete dødsfall. Klassesamling og kollektive samlinger av etterlatte etter større ulykker omtales.
Referenser
Dyregrov, A., Dyregrov, K., Straume, M., & Grønvold Bugge, R. (2014). Weekendfamily gatherings for bereaved after the terror killings in Norway in 2011. Scandinavian Psychologist, 1, e8. http://dx.doi.org/10.15714/scandpsychol.1.e8
Dyregrov, K ., Plyhn, E. & Dieserud, G. (2010). Etter selvmordet. Veien videre. Oslo: Abstrakt forlag.
Dyregrov, A. og Straume, M. (2008). «Kollektiv ivaretakelse etter katastrofer. Erfaringer fra Sleipner-ulykken». i Dyregrov, K. og Dyregrov A. (red.): «Krisepsykologi i praksis». Oslo: Fagbokforlaget.
Johnsen, I, Dyregrov, A. & Dyregrov, K. (2011). Omfang og organisering av sorggrupper i Norge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48 (12), 1178–1183.
Kubler-Ross E. (1969). On Death and Dying. Macmillan, New York.
Shear K. Complicated Grief, N Engl J Med 2015; 372;2.
Stroebe, M. & Schut, H. (1999). The Dual Process Model of coping With bereavement: Rationale and description. Death Studies, 23, 197–224. doi: 10.1080/074811899201046.
Stroebe, M. & Schut, H. (2010). The dual process model of coping with bereavement: A decade on. Omega, 61, 273–289.
Thuen, F. & Skutle, A. (1995). Evaluering av samarbeidsprosjektet Sorg og Omsorg. Del 1: En metodologisk tilnærming. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 32, 328–336.
https://kreftforeningen.no/vare-tilbud/kurs-og-grupper/ostlandet/oslo/
sorggrupper-for-barn-og-ungdom
http://www.krisepsyk.no/sorggrupper-barn
www.sorggrupper.no
Downloads
Nummer
Sektion
Licens
Dette tidsskriftet gir umiddelbar og fri tilgang (Open Access) til tidsskriftets innhold, ut fra det prinsipp at det å gjøre forskning fritt tilgjengelig for allmennheten gir økt global utveksling av kunnskap.
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
1. Forfatter beholder opphavsrett til sine verk i henhold til Åndsverkloven, og gir Suicidologi rett til første publisering av et verk.
2. Forfatter kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. levere den inn til et institusjonelt publiseringsarkiv) så lenge Suicidologi blir kreditert som første utgiver.
3. Leseres bruk av tidsskriftet må skje i tråd med Åndsverkloven.