Temanummer i Acta Didactica vår 2020: Forberedelse til lærerprofesjonen - partnerskap og relevans i lærerutdanningen

Lærerutdanningen skal sørge for både faglig disiplinkompetanse og profesjonskompetanse. En viktig utfordring for all lærerutdanning er å sørge for en god balanse mellom disse to kompetanseområdene. Både nasjonalt og internasjonalt har lærerutdanning tradisjonelt vært betraktet som et utdanningsfelt med mange utfordringer knyttet til fragmentering av utdanningens ulike komponenter, og praksisrelevans har vært en stadig tilbakevendende utfordring for de fleste lærerutdanningene.
Det finnes flere forsøk på å møte disse utfordringene knyttet til fragmentering og relevans. Mens England og USA har møtt kritikken av lærerutdanningen om å være for fragmentert ved å redusere universitetets/høyskolekomponentene i utdanningen og ved å flytte større deler av utdanningen til skolene, prøver Norge og de skandinaviske landene å utvikle lærerutdanning i retning av profesjonalisering. Dette skjer ved å styrke forskning i utdanningen, ved å ha nasjonale læreplaner og ved å etablere partnerskap mellom lærerutdanning og praksisskoler. Ikke bare skal slike partnerskap omfatte praktisk opplæring for lærerstudentene, men det skal også gjøre det mulig for dem å skaffe seg både praktisk og teoretisk kunnskap gjennom hele utdanningen.
Lærerutdanningsprogrammene i Norge har siden slutten av 1990-tallet etablert partnerskap som gjør at lærerstudenter kan praktisere i bestemte skoler. I Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene, «Lærerutdanning 2025,», signaliserer regjeringen at de vil utvikle nasjonale rammer for partnerskap om lærerutdanningsskoler og lærerutdanningsbarnehager. Målet er en styrket praksisopplæring og FoU-samarbeid gjennom lærerutdanningsskoler og lærerutdanningsbarnehager. Et annet viktig mål for disse partnerskapene er å utvikle langsiktig, bindende samarbeid som er av gjensidig verdi for skolen og universitetet. På lang sikt skal dette samarbeidet mellom skole og universitet gjøre det mulig for lærerstudenter å utvikle sin identitet som profesjonelle lærere. I partnerskapene prøves det blant annet ut nye former for praksis og nye samarbeidsformer og arenaer for samarbeid mellom skole og universitet.
Et annet tiltak for styrke den disiplinfaglige komponenten og profesjonsrelevansen er utvikling av femårige lærerutdanninger med mastergrad i Norge. «Lærerutdanning 2025» beskriver FoU som nøkkelen til kvalitetsutvikling i lærerutdanningene, barnehagen og skolen, og i de nasjonale kravene er det fastsatt at lærerutdanningen i Norge skal være integrert, anvendt, praktisk orientert og forskningsbasert. Gjennom et masterstudium skal lærerstudenters engasjement både med og i forskning forsterkes, der studentene forventes å trekke på etablert forskning for å informere sin utvikle tenkning og praksis, og lærer å forske på egen praksis gjennom de ulike arbeidskrav gjennom utdanningen, som for eksempel FoU-oppgaver. I de ulike utdanningsinstitusjonene realiseres profesjonsrelevansen i masteroppgaven på forskjellig vis: Ved noen institusjoner er studentenes masteroppgaver knyttet til relevante praksisutfordringer, ved andre er masteroppgaven knyttet tettere opp mot disiplinfaglige problemstillinger.
Til temanummeret ønsker vi bidrag som belyser ulike former for partnerskapsmodeller i lærerutdanningene i Norge og i de andre skandinaviske landene. Temanummeret kan bidra til å kaste nytt lys over samarbeid mellom skole og universitet i lærerutdanningene og utvikle kunnskap om partnerskapsmodellenes betydning for integrering av de campusbaserte og de skolebaserte delene i lærerutdanningene. Vi ønsker også bidrag som kan belyse tematikken omkring utdanningenes relevans, med særlig fokus på utfordringer knyttet til etableringen av de femårige lærerutdanningene.
Vi ønsker primært bidrag på norsk eller skandinaviske språk, men engelske tekster kan også aksepteres.
Redaksjonen for temanummeret består av Lise Vikan Sandvik (NTNU) og Anne Berit Emstad (NTNU). I tillegg bistår Simon Skov Fougt (Københavns Professionshøjskole) fra den faste redaksjonen. Bidrag sendes på vanlig måte til ADNO. Merk innleveringen «Temanummer partnerskap og relevans i lærerutdanningen».
Tidsplan
15. februar 2019: Frist for levering av abstract til redaktørene på epost (lise.sandvik@ntnu.no og anne.emstad@ntnu.no). Disse abstractene skal være på 500 ord og inneholde bakgrunn og problemstilling, teorigrunnlag, datakilder og metode, funn og implikasjoner.
1. april 2019: Tilbakemelding på abstract.
15. juni 2019: Frist for innsending av artikkel til fagfellevurdering. Bruk ADNO-systemet.
15. september 2019: Tilbakemelding til forfattere etter fagfellevurdering.
15. januar 2020: Frist for levering av ferdig artikkel.
Mars/april 2020: Publisering.