På denne oppslagstavlen finner du meldinger om planlagte temanumre. Trykk på "Les mer" for å se hele Call for papers.

  • Temanummer i Acta Didactica høst 2021: Lærerutdanningens undervisningspraksiser på campus

    2020-05-12

    Politikere og forskere har viet lærerutdanningen mye oppmerksomhet de seneste tiårene, både i Norden og internasjonalt (se for eksempel Darling-Hammond mfl., 2017). Selv om lærerutdanningen i både Norge, Danmark og Sverige har ulik innretning og til dels ulike utfordringer, har alle lands utdanninger gjennomgått store reformer det siste tiåret (Kunnskapsdepartementet [KD], 2014; Regeringens proposition 2009/10:89; Uddannelses- og Forskningsministeriet [UFM], 2012), og forskning viser at de deler noen tilbakevendende og stabile utfordringer (se for eksempel Dahl mfl., 2016; Bronäs & Selander, 2006; Finne, Mordal og Stene, 2014; Mikkola & Lähde, 2006; NOKUT, 2010). Disse utfordringene handler for en stor del om utdanningenes innhold og struktur, og mer spesifikt at det er for stor avstand mellom det undervisningstilbudet som gis og det behovet utdanningssystemet og skolene har.

    Et satsningsområde i lærerutdanningen er derfor å styrke praksisopplæringen i omfang og kvalitet, og å styrke partnerskapet mellom universitets- og høgskolesektoren og skolene. Forskere argumenterer imidlertid også for å styrke lærerutdanningens undervisningspraksiser på campus ved å praksisrette disse i større grad (Darling-Hammond mfl., 2017; Forzani, 2014). Dette er for eksempel tydelig i den norske konteksten, der det i den nasjonale strategien for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene, «Lærerutdanning 2025», fremheves at lærerutdanningene skal kjennetegnes av undervisning som er både forskningsbasert og praksisrelevant (KD, 2017, s. 7). Samme tendenser ses i Danmark (UFM, 2019) og til dels i Sverige (Weisdorf, 2017).

    Vi ønsker med dette temanummeret å starte en nordisk diskusjon om hvilke undervisningspraksiser som er egnet for en forskningsbasert og praksisrelevant lærerutdanning. Siden det er lite kunnskap om lærerutdanningens undervisningspraksiser (Cochran-Smith mfl., 2016), kan dette også være et viktig bidrag internasjonalt.

    Til temanummeret ønsker vi bidrag som belyser ulike tilnærminger til lærerutdanningens undervisningspraksiser på campus. Internasjonalt er det økende fokus på "pedagogies of teacher education" (Grossman mfl., 2009; McDonald mfl., 2013), og med dette temanummeret ønsker vi å løfte denne diskusjonen i Norden. Vi er derfor interessert i bidrag som rapporterer fra forskning på undervisningspraksiser i lærerutdanningen, inkludert, men ikke begrenset til:
    Praksisnære undervisningspraksiser med relevans for læreryrket
    Undervisningspraksiser med fokus på lærerstudenters identitets- og profesjonsutvikling
    Undervisningspraksiser knyttet til lærerstudenters FoU-arbeid
    Undervisningspraksiser knyttet til aktuelle utdanningspolitiske endringsprosesser, som for eksempel fagfornyelsen i Norge
    Vi ønsker primært bidrag på skandinaviske språk, men engelske tekster kan også aksepteres.
    Redaksjonen for temanummeret består av Inga Staal Jenset (UiO) og Ida Katrine R. Hatlevik (UiO). I tillegg bistår Simon Skov Fougt (Aarhus Universitet, DPU) fra den faste redaksjonen. Bidrag sendes på vanlig måte til ADNO. Merk innleveringen «Temanummer Lærerutdanningens undervisningspraksiser på campus».
    Tentativ tidsplan (justeringer kan forekomme)
    1. oktober 2019: Frist for levering av abstract til redaktørene på epost (i.s.jenset@ils.uio.no og i.k.r.hatlevik@ils.uio.no). Disse abstractene skal være på 500 ord og inneholde bakgrunn og problemstilling, teorigrunnlag, datakilder og metode, funn og implikasjoner.
    Desember 2019: Tilbakemelding på abstract.
    1. September 2020: Frist for innsending av artikkel til fagfellevurdering. Bruk ADNO-systemet.
    Desember 2020: Tilbakemelding til forfattere etter fagfellevurdering.
    1. April 2021: Eventuell frist for innsending av artikkel til fagfellevurdering, runde to.
    Juni 2021: Tilbakemelding til forfattere etter fagfellevurdering runde to.
    1. September 2021: Frist for levering av ferdig artikkel.
    Høst 2021: Publisering.

    Les mer om «Temanummer i Acta Didactica høst 2021: Lærerutdanningens undervisningspraksiser på campus »

  • Temanummer i Acta Didactica høst 2020: Controversial societal issues in education and democracy

    2020-05-12

    Many social issues come across as controversial and are under debate in today’s democratic societies. Examples of such issues are migration policies, climate change and terrorism; however, the agenda can rapidly change. This kind of issues typically evoke strong reactions, not least as individuals have competing interest and therefor favour different solutions. The increased polarisation in the political and ideological landscape reinforce the controversies in many of these questions. This has in turn consequences of didactical nature for the practices of education as well as educational theory and research. Education – maybe social studies subjects in particular – has an important function to support pupils in the formation of their own positions in relation to topical, complex and controversial societal issues that lack simple answers or solutions.
    The ambition with this thematic issue is to bring together research from different fields about the didactical potentials and challenges in relation to controversial societal issues. We welcome contributions dealing with how controversial issues are being treated within different curriculum subjects at different educational levels, basically in the Scandinavian countries. This means that contributions can concern primary, secondary or higher education from an empirical or theoretical angle. Contributions can be of principal kind or be based on empirical studies and can involve one or several subjects. Through this, we hope that this thematic issue will contribute not only to empirical knowledge about controversial issues in education, but also to theory development by identifying and exploring a “meso level” between single subject didactics and common didactics. The contributions might for example explore concepts with relevance for the whole or part of the educational area, discuss knowledge transfer between fields, comparisons, methodology, subject integration or theory.
    If you wish to participate, please send an abstract to the issue editors niclas.lindstrom@umu.se and anna.larsson@umu.se on March 1, 2019, the latest. Abstract (max 500 words) shall include info on background and problem, theory, method and results. You will be noticed before March 15 if your abstract is approved.
    Full text deadline: By October 1, 2019, authors must submit a manuscript, which can be in English or in a Scandinavian language. For author guidelines, please see:
    https://www.journals.uio.no/index.php/adno/about/submissions#authorGuidelines
    Peer review processes will take place during autumn 2019. Publication of the thematic issue is planned to be in autumn 2020.

    Les mer om «Temanummer i Acta Didactica høst 2020: Controversial societal issues in education and democracy »

  • Temanummer i Acta Didactica vår 2020: Forberedelse til lærerprofesjonen - partnerskap og relevans i lærerutdanningen

    2020-05-12

    Lærerutdanningen skal sørge for både faglig disiplinkompetanse og profesjonskompetanse. En viktig utfordring for all lærerutdanning er å sørge for en god balanse mellom disse to kompetanseområdene. Både nasjonalt og internasjonalt har lærerutdanning tradisjonelt vært betraktet som et utdanningsfelt med mange utfordringer knyttet til fragmentering av utdanningens ulike komponenter, og praksisrelevans har vært en stadig tilbakevendende utfordring for de fleste lærerutdanningene.
    Det finnes flere forsøk på å møte disse utfordringene knyttet til fragmentering og relevans. Mens England og USA har møtt kritikken av lærerutdanningen om å være for fragmentert ved å redusere universitetets/høyskolekomponentene i utdanningen og ved å flytte større deler av utdanningen til skolene, prøver Norge og de skandinaviske landene å utvikle lærerutdanning i retning av profesjonalisering. Dette skjer ved å styrke forskning i utdanningen, ved å ha nasjonale læreplaner og ved å etablere partnerskap mellom lærerutdanning og praksisskoler. Ikke bare skal slike partnerskap omfatte praktisk opplæring for lærerstudentene, men det skal også gjøre det mulig for dem å skaffe seg både praktisk og teoretisk kunnskap gjennom hele utdanningen.
    Lærerutdanningsprogrammene i Norge har siden slutten av 1990-tallet etablert partnerskap som gjør at lærerstudenter kan praktisere i bestemte skoler. I Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene, «Lærerutdanning 2025,», signaliserer regjeringen at de vil utvikle nasjonale rammer for partnerskap om lærerutdanningsskoler og lærerutdanningsbarnehager. Målet er en styrket praksisopplæring og FoU-samarbeid gjennom lærerutdanningsskoler og lærerutdanningsbarnehager. Et annet viktig mål for disse partnerskapene er å utvikle langsiktig, bindende samarbeid som er av gjensidig verdi for skolen og universitetet. På lang sikt skal dette samarbeidet mellom skole og universitet gjøre det mulig for lærerstudenter å utvikle sin identitet som profesjonelle lærere. I partnerskapene prøves det blant annet ut nye former for praksis og nye samarbeidsformer og arenaer for samarbeid mellom skole og universitet.
    Et annet tiltak for styrke den disiplinfaglige komponenten og profesjonsrelevansen er utvikling av femårige lærerutdanninger med mastergrad i Norge. «Lærerutdanning 2025» beskriver FoU som nøkkelen til kvalitetsutvikling i lærerutdanningene, barnehagen og skolen, og i de nasjonale kravene er det fastsatt at lærerutdanningen i Norge skal være integrert, anvendt, praktisk orientert og forskningsbasert. Gjennom et masterstudium skal lærerstudenters engasjement både med og i forskning forsterkes, der studentene forventes å trekke på etablert forskning for å informere sin utvikle tenkning og praksis, og lærer å forske på egen praksis gjennom de ulike arbeidskrav gjennom utdanningen, som for eksempel FoU-oppgaver. I de ulike utdanningsinstitusjonene realiseres profesjonsrelevansen i masteroppgaven på forskjellig vis: Ved noen institusjoner er studentenes masteroppgaver knyttet til relevante praksisutfordringer, ved andre er masteroppgaven knyttet tettere opp mot disiplinfaglige problemstillinger.
    Til temanummeret ønsker vi bidrag som belyser ulike former for partnerskapsmodeller i lærerutdanningene i Norge og i de andre skandinaviske landene. Temanummeret kan bidra til å kaste nytt lys over samarbeid mellom skole og universitet i lærerutdanningene og utvikle kunnskap om partnerskapsmodellenes betydning for integrering av de campusbaserte og de skolebaserte delene i lærerutdanningene. Vi ønsker også bidrag som kan belyse tematikken omkring utdanningenes relevans, med særlig fokus på utfordringer knyttet til etableringen av de femårige lærerutdanningene.
    Vi ønsker primært bidrag på norsk eller skandinaviske språk, men engelske tekster kan også aksepteres.
    Redaksjonen for temanummeret består av Lise Vikan Sandvik (NTNU) og Anne Berit Emstad (NTNU). I tillegg bistår Simon Skov Fougt (Københavns Professionshøjskole) fra den faste redaksjonen. Bidrag sendes på vanlig måte til ADNO. Merk innleveringen «Temanummer partnerskap og relevans i lærerutdanningen».
    Tidsplan
    15. februar 2019: Frist for levering av abstract til redaktørene på epost (lise.sandvik@ntnu.no og anne.emstad@ntnu.no). Disse abstractene skal være på 500 ord og inneholde bakgrunn og problemstilling, teorigrunnlag, datakilder og metode, funn og implikasjoner.
    1. april 2019: Tilbakemelding på abstract.
    15. juni 2019: Frist for innsending av artikkel til fagfellevurdering. Bruk ADNO-systemet.
    15. september 2019: Tilbakemelding til forfattere etter fagfellevurdering.
    15. januar 2020: Frist for levering av ferdig artikkel.
    Mars/april 2020: Publisering.

    Les mer om «Temanummer i Acta Didactica vår 2020: Forberedelse til lærerprofesjonen - partnerskap og relevans i lærerutdanningen»