Temanummer i Acta Didactica Norden våren 2023: Eleven som subjekt i samfunnsfagene og samfunnsfagenes potensial i elevers liv

2021-03-01

Samfunnsfagene i de nordiske landene består av flere fag (samfunnskunnskap, historie, geografi og religions- og livssynsfag) som sammen og hver for seg skal hjelpe barn og unge med å delta i samfunnet på ulike arenaer og måter, for eksempel i arbeidslivet, i kulturlivet og i det politiske liv. Men fagene tematiserer også elevenes eget liv og danning. Samlet sett handler dette om samfunnsfagenes potensial når det gjelder å legge til rette for elevenes muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i verden. Det å sette elevenes muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i og utenfor skolen i sentrum når det gjelder skolens samfunnsfagundervisning, er inspirert av filosofen Hannah Arendt (2004, 2013). Arendt var opptatt av betydningen av det situerte og erfaringsnære for en rik og kvalifisert forståelse av verden og samfunnet, noe som peker mot betydningen av eleven som unikt subjekt i utviklingen av egen fag- og virkelighetsforståelse gjennom skolens samfunnsorienterte undervisning (Persson & Olson, n.d.). I samfunnsfagene er disse prosessene tett koblet til det som skjer i samfunnet og verden både nå og i framtiden.

Vårt mål med dette temanummeret er å bidra til å samle og systematisere pågående samfunnsfagdidaktisk forskning i Norden ut fra ulike teoretiske, empiriske og metodologiske innramminger med fokus på eleven som subjekt. Slik ønsker vi å bidra til å bringe det samfunnsfagdidaktiske kunnskapsfeltet videre på en måte som skaper forutsetninger for en fortsatt nordisk kunnskapsutvikling og dialog på feltet.

Aktuell forskning i den nordiske konteksten har pekt på behovet for mer kunnskap om hvordan elevenes medborgerskap og rolle som samfunns- og verdensborgere spiller inn i undervisningen, hvordan læreren kobler fagstoffet til elevenes perspektiver og hvordan ulike aktiviteter og arbeidsformer i fag kan bidra til å støtte opp under elevenes eget engasjement, ansvarstagende, historiske og verdimessige forståelse og de ulike formene dette kan ta i elevens liv i og utenfor skolen (Björklund & Sandahl, 2020; Blanck & Lödén, 2017; Blennow, 2019; Börhaug, 2017; Christensen, 2011; Deldén & Törnegren, 2020; Dessen Jankell & Örbring, 2020; Edling, Sharp, Löfström & Ammert, 2020; Ledman, 2019; Mathé, 2018; Olson, 2020; Persson & Thorp, 2017; Sandahl, 2015; Sandahl & Olson, n.d.; Solhaug, 2021; Tväråna, 2019).

Mulige temaer kan være, men er ikke begrenset til:

  • Fokus på elevenes livsverden i fagundervisningen
  • Lærer- og elevperspektiver på samfunnsfagenes betydning for elevenes rolle som samfunnsborgere
  • Koblinger mellom samfunnsfagene og elevers fritid
  • Elevenes muligheter til å utfordre/påvirke undervisning og fag
  • Fagdidaktisk teori- og metodeutvikling knyttet til elever som subjekt i samfunnsfagene
  • Lærer-, elev- og disiplinære perspektiver på samfunnsfagenes rolle og funksjon

Dette temanummeret retter fokus mot betydningen av å åpne for og styrke elevers muligheter til å ta plass i verden og samfunnet som selvstendige, unike personer gjennom samfunnsfagene i skolen. Av klar relevans her er også spørsmålet om hvordan elevene tar med seg faglige og verdimessig begrunnede perspektiver, kunnskap og ferdigheter videre i sine liv i og utenfor skolen.

I dette temanummeret inviterer vi bidrag som setter fokus på samspill og potensielle spenninger mellom samfunnsfagundervisning og elevenes livsverden. Ved å rette oppmerksomheten mot dette samspillet og disse spenningene, er vår forhåpning å utvikle kunnskap om samfunnsfagenes potensial i å bidra til elevers utvidede muligheter til å ‘være’ og ‘handle’ i verden.

Vi ønsker bidrag på skandinaviske språk eller på engelsk. Forfatterne må være innstilt på at aksepterte abstract til temanummeret medfører en forpliktelse til å være fagfelle for en av de andre artiklene sammen med eksterne fagfeller.

Om redaktørene

Redaksjonen for temanummeret består av professor Maria Olson (Stockholms universitet og Högskolan Dalarna) og førsteamanuensis Nora E. H. Mathé (Universitetet i Oslo og medlem av redaksjonen i Acta Didactica Norden).

Tentativ tidsplan (justeringer kan forekomme)

  • 15. mai 2021: Frist for innsending av abstract på epost til temaredaktørene maria.olson@hsd.su.se og n.e.h.mathe@ils.uio.no. Disse abstractene skal være på ca. 500 ord og inneholde bakgrunn og problemstilling, teorigrunnlag, datakilder og metode, tentative funn og implikasjoner.
  • Juni 2021: Tilbakemelding på abstract fra temaredaktørene.
  • november 2021: Frist for innsending av artikkel til fagfellevurdering. Bruk Acta Didactica Nordens online portal og merk innleveringen «Temanummer samfunnsfag».
  • September 2022: Frist for innsending av ferdig artikkel etter fagfellevurdering.
  • Våren 2023: Publisering av temanummeret.

 

Referanser

Arendt, H. (2004). Kris i uppfostran. Mellan det förflutna och framtiden. Göteborg: Daidalos förlag AB.

Arendt, H. (1958/2013). Människans villkor. Göteborg: Daidalos förlag AB.

Björklund, M. & Sandahl, J. (2020). Financial Literacy as Citizenship Education – a viable prospect? Journal of Social Science Education, 19(3), 4–20. https://doi.org/10.4119/jsse-3230

Blanck, S. & Lödén, H. (2017). Med samhället i centrum – Medborgarskapsutbildningen och samhällskunskapsämnets relevans. Nordidactica – Journal of Humanities and Social Science Education, 4, 28–47.

Blennow, K. (2019). The emotional community of social science teaching. Doktoravhandling, Lund University.

Børhaug, K. (2017). Ei endra medborgaroppseding? Acta Didactica Norge, 11(3), Art. 6. https://doi.org/10.5617/adno.4709

Christensen, T. S. (2011). Educating Citizens in Late Modern Societies. I B. Schüllerquist (red.), Patterns of research in Civics, History, Geography and Religious Education: Key presentations and responses from an international conference at Karlstad University, Sweden 2010 (s. 37–51). Karlstad: Karlstad University Press.

Deldén, M. & Törnegren, G. (2020). Identitet, etik och historiemedvetande: En analys av filmen Sameblod som potentiellt undervisningsmaterial i ämnena religionskunskap och historia. Utbildning & Lärande / Education & Learning, 14(1), 65–85.

Dessen Jankell, L. & Örbring, D. (red.) (2020). Geografididaktik för lärare 4-9. Lund: Studentlitteratur.

Edling, S., Sharp, H., Löfström, J. & Ammert, N. (2020). The good citizen: Revisiting moral motivations for introducing historical consciousness in history education drawing on the writings of Gadamer. Citizenship, Social and Economics Education, 19(2), 133–150. https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/2047173420936622

Ledman, K. (2019). Discourses of criticality in Nordic countries’ school subject Civics. Nordidactica Journal of Humanities and Social Science Education, 3, 149–167.

Mathé, N. E. H. (2018). Engagement, Passivity and Detachment: 16-year-old Students’ Conceptions of Politics and the Relationship between People and Politics. British Educational Research Journal, 44(1), 5–24. https://bera-journals.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/berj.3313

Olson, M. (2020). Från skolans medborgarbildande möjlighet till samhällskunskapsämnets – en väg framåt? Utbildning & Demokrati, 29(2), 29–61.

Persson, A. & Olson, M. (n.d.). En ämnesdidaktik som utmanar och stör. Arendt, elevers framträdelserum och den professionelle läraren. Artikelmanus.

Persson, A. & Thorp, R. (2017). Historieundervisningens existentialiserande potential. Nordidactica Journal of Humanities and Social Science Education, 2, 59–74.

Sandahl, J. (2015). Medborgarbildning i gymnasiet: ämneskunnande och medborgarbildning i gymnasieskolans samhälls- och historieundervisning. Doktoravhandling, Stockholms universitet.

Sandahl, J. & Olson, M. (n.d.). Samhällskunskapsundervisningens medborgarbildande potential. Artikelmanus.

Solhaug, T. (2021). Skolen i demokratiet – demokratiet i skolen. (2. opplag). Oslo: Universitetsforlaget.

Tväråna, M. (2019). Kritiskt omdöme i samhällskunskap: undervisningsutvecklande studier av samhällsanalytiskt resonerande i rättvisefrågor. Doktoravhandling, Stockholms universitet.