Temanummer i Acta Didactica Norden, vår 2025: Bærekraft i lærerutdanningene

Begrepet bærekraft er i FN-sammenheng knyttet til bærekraftig utvikling som har til formål å beskytte og fremme livet på kloden i dag og i framtida. FNs bærekraftagenda ble etablert på 1980-tallet og 1990-tallet, forankret i en rekke internasjonale konvensjoner og avtaler. I dag er denne satsingen uttrykt i FN-dokumentet Transforming our world: Agenda 2030 for sustainable development (FN, 2015). Agendaen er et svar på store globale utfordringer i samtida, knyttet til klimakrise, miljøkrise, global ulikhet og trusler mot ulike former for mangfold og fredelig sameksistens.

Utdanning er en del av bærekraftagendaen både som et mål i seg selv og som et middel til å oppnå andre mål. I Agenda 2030 er god utdanning bærekraftsmål 4. Lærerutdanning er en av indikatorene som er knyttet til dette målet (UNESCO, 2016). På denne måten framstår lærerutdanningene med en nøkkelfunksjon i FNs satsing. Vårt inntrykk er at mange dyktige lærere og lærerutdannere nå arbeider med å utvikle undervisningsformer og - innhold, for å nå nye undervisningskrav, men også ut fra et engasjement og en bekymring for livet på kloden. Vi håper at mange av dere som arbeider med bærekraft i lærerutdanningene ønsker å dele deres forskning, erfaringer og ideer i dette temanummeret.

Vårt mål med temanummeret er å bidra til å samle og synligjøre nordisk forskning på de prosessene som pågår i etableringen av bærekraft som tema og perspektiv i lærerutdanningene. Slik ønsker vi å bringe det bærekraftdidaktiske forskningsfeltet videre på måter som åpner for kunnskapsutvikling, kunnskapsutveksling og dialog mellom de ulike nordiske landene

Internasjonalt forankres bærekraftagendaen i stigende grad i lovverk og institusjonelle rammeverk. I norsk sammenheng er endringen av universitets- og høyskoleloven i 2021 et eksempel på det, der det nå heter at formålet med universiteter og høyskoler blant annet er å «bidra til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling» (Universitets- og høyskoleloven, 2021, § 1-1). I Sverige heter det tilsvarende at «Högskolorna [og universitetene] ska i sin verksamhet främja en hållbar utveckling som innebär att nuvarande och kommande generationer tillförsäkras en hälsosam och god miljö, ekonomisk och social välfärd och rättvisa» (Högskolelag, 2021, § 5). I Danmark ble bærekraft innskrevet i læreruddannelsens bekendtgørelse i 2022 som del av det overordnede formålet med ordlyden: "Læreruddannelsen skal forberede de studerende til at virke aktivt, selvstændigt og ansvarligt i udvikling af folkeskolen i henhold til folkeskolens formål og i et demokratisk og bæredygtigt perspektiv." (Bekendtgørelse om uddannelsen til professionsbachelor som lærer i folkeskolen, 2021, § 1). En bred vifte av aktører på utdanningsområdet arbeider for øyeblikket med å innskrive bærekraft sterkere i formålsparagrafene på alle nivåer i det danske utdanningssystemet (Verdensmål, 2022). I Norge har også innføringen av bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i det nye læreplanverket LK20 (Kunnskapsdepartementet, 2019) ført til en fornyet interesse for bærekraftutfordringer i lærerutdanningene.

Begrepet bærekraftdidaktikk (Kvamme & Sæther, 2019) synliggjør at politiske målsetninger om bærekraftige samfunn utgjør en utfordring for både fagdidaktikk og allmenndidaktikk. For fagdidaktikken reiser dette spørsmål om hva som skal være undervisningens innhold, metoder og formål. Samtidig er det veletablert (Jones, Selby & Sterling, 2010) at bærekraft utgjør en tverrfaglig utfordring som berører overordnede mål for både skole og høyere utdanning, i nordiske land blant annet uttrykt i danningsidealet (Sjöström & Tyson, 2022).

En rekke bidrag til forskningen på feltet rapporterer at det er krevende å etablere bærekraft som tema og perspektiv i lærerutdanninger (se for eksempel Buchanan, 2012; Dyment & Hill, 2015; Karrow, DiGiuseppe & Inwood, 2019; Ødegaard, Knain, Kvamme & Sæther, 2021). Dette er utviklingsarbeid som utfordrer etablerte fagstrukturer, profesjonsfaglige forståelser og hva som er lærerutdanningers samfunnsmandat. Spenninger som her viser seg, representerer vesentlig kunnskap for dette temanummeret. Bærekraftagendaen er bred og sammensatt, og det er interessant med forskning som får fram hvilke former for kunnskap som vektlegges og hva som overses når agendaen får innflytelse og feste i lærerutdanningene.

Mulige temaer knyttet til bærekraft i lærerutdanningene kan være, men er ikke begrenset til:

• Bærekraft i fagdidaktikk i lærerutdanning
• Tverrfaglige undervisningsformer knyttet til bærekraft i lærerutdanning
• Bærekraft i praksiskomponenten i lærerutdanning
• FoU-arbeid rettet mot å etablere bærekraft i lærerutdanning
• Danningsidealets plass og betydning med hensyn til bærekraft i lærerutdanning
• Normative perspektiver i en bærekraftdidaktikk i lærerutdanning
• Komparative studier av bærekraft i lærerutdanninger innenfor og mellom de nordiske land
• Lærerutdanningers reproduserende og kritiske funksjon med henblikk på bærekraft
• Bærekraft i lovverk, rammeplaner og emnebeskrivelser for lærerutdanning
• Globale perspektiver på bærekraft i lærerutdanning

Vi tar tekster som bygger på empiriske studier, men er også åpne for review-artikler og teoretisk orienterte bidrag som drøfter etablerte posisjoner innenfor lærerutdanningene i lys av vår tids bærekraftutfordringer.

Dette nummeret er en oppfølging av Acta Didactica Norge sitt temanummer Utdanning og bærekraft: Ulike didaktiske perspektiver fra 2019 (Vol. 13, nr. 2).

Temanummeret har sitt utgangspunkt i Nasjonalt forskernettverk for bærekraft og utdanning (NABU) som på sin nettverkskonferanse 19.–20. oktober 2023 ved NTNU vil rette et særskilt fokus mot lærerutdanningene. Men dette er en åpen invitasjon til både det norske og det nordiske forskningsfeltet som verken forutsetter deltakelse på NABUs konferanse i Trondheim eller medlemskap i dette nettverket.

Referanser

Bekendtgørelse om uddannelsen til professionsbachelor som lærer i folkeskolen (2021). Retsinformation. https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2023/374

Buchanan, J. (2012). Sustainability education and teacher education: Finding a natural habitat? Australian Journal of Environmental Education, 28(2), 108–124. https://www.jstor.org/stable/26422799

Dyment, J. & Hill, A. (2015). You mean I have to teach sustainability too? Initial teacher education students’ perspectives on the sustainability cross-curriculum priority. Australian Journal of Teacher Education, 40(3), 20–35. https://ro.ecu.edu.au/ajte/vol40/iss3/2/

FN (2015). Resolution 70/1. Transforming Our World: The 2030 Agenda for Sustainable Development. https://www.un.org/en/development/desa/population/migration/generalassembly/docs/globalcompact/A_RES_70_1_E.pdf

Högskolelag (2021). Högskolelag (1992:1434, siste endring SFS 2021:1282). Sveriges Riksdag. https://www.riksdagen.se/sv/dokument-och-lagar/dokument/svensk-forfattningssamling/hogskolelag-19921434_sfs-1992-1434/

Jones, P., Selby, D. & Sterling, S. (2010). More than the sum of their parts? Interdisciplinarity and sustainability. I P. Jones, D. Selby & S. Sterling (red.), Sustainability education: Perspectives and practices across higher education (s. 17–39). Earthscan.

Karrow, D. D., DiGiuseppe, M. & Inwood, H. (2019). Environmental and Sustainability Education in Teacher Education: Canadian Perspectives. I D. D. Karrow & M. DiGiuseppe (red.), Environmental and Sustainability Education in Teacher Education (s. 1–18). Springer. https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-030-25016-4_1

Kunnskapsdepartementet (2019). Kunnskapsløftet 2020/2020S. Nye læreplaner – grunnskolen og gjennomgående fag vgo. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/Nye-lareplaner-i-grunnskolen-og-gjennomgaende-fag-vgo/

Kvamme, O. & Sæther, E. (2019). Bærekraftdidaktikk. Fagbokforlaget.

Sjöström, J. & Tyson, R. (2022). Didaktik för lärande och bildning. Liber.

UNESCO (2016). Education 2030: Incheon Declaration and Framework for Action for the implementation of Sustainable Development Goal 4: Ensure inclusive and equitable quality education and promote lifelong learning opportunities for all. https://unesdoc.unesco.org/ark:/48223/pf0000245656

Universitets- og høyskoleloven (2021). Lov om universiteter og høyskoler (LOV-2005-04-01-15, siste endring ikr. 1. august 2021). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15

Verdensmål (2022). Danmark har brug for en handleplan for uddannelse og bæredygtig utvikling. Verdensmål. Danmarks officielle side. https://www.verdensmaal.org/handleplan-for-uddannelse

Ødegaard, M., Knain, E., Kvamme, O. A. & Sæther, E. (2021). Making sense of frustration and complexity when introducing sustainability in teacher education. Acta Didactica Norden, 15(3), Art. 6. https://doi.org/10.5617/adno.8184

Redaksjon

Ole Andreas Kvamme, førsteamanuensis, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo

Biljana C. Fredriksen, professor, Institutt for estetiske fag, Universitetet i Sørøst-Norge

Lise Granlund, områderedaktør i Acta Didactica Norden, førstelektor, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo

Nanna Jordt Jørgensen, lektor, PhD, Københavns Professionshøjskole, Pædagoguddannelsen, Dagtibud

Vibeke Gilje Sanne, universitetslektor, Institutt for lærerutdanning, NTNU

Tidsplan (justeringer kan forekomme)

• Frist for å sende inn sammendrag på epost er 1. november 2023: o.a.kvamme@ils.uio.no
• Øvre ramme er 500 ord, og sammendraget skal presentere bakgrunn og problemstilling, teorigrunnlag, ev. empirisk materiale og metode, tentative funn og implikasjoner.
• Tilbakemelding på sammendrag og tilbud om å bidra med fullt manuskript: 1. desember 2023
• Frist for å sende inn fullt manuskript: 1. april 2024
• Tilbakemelding til forfattere etter fagfellevurdering: 1. juli 2024
• Frist for revidert manuskript: 1. oktober 2024
• Forventet publisering: Våren 2025