«Det blir jo som å se en film i kvart fart, da blir det fort tragisk» – yrkesfagelevers motivasjon for lesing av skjønnlitterære tekster
DOI:
https://doi.org/10.5617/adno.10060Emneord (Nøkkelord):
lesemotivasjon, lesing av skjønnlitteratur, yrkesfag, norskfagetSammendrag
Å lese skjønnlitterære tekster kan ha en positiv innvirkning på kognitive, sosiale og emosjonelle kompetanser (Mar et al., 2009; Oatley, 2016; Wolf, 2018). Lesing av skjønnlitteratur er imidlertid en aktivitet som er under press i dagens teknologibaserte samfunn (Cole, 2009), og motivasjonen blant norske ungdommer for å lese skjønnlitteratur ser ut til å være minkende (Roe, 2020). Samtidig foreligger det lite forskning som gir dypere innsikt i elevenes lesemotivasjon, spesielt blant yrkesfaglige elever. I denne studien undersøker vi derfor yrkesfagelevers motivasjon for lesing av skjønnlitteratur i norskfaget. Gjennom dybdeintervjuer av åtte elever ved barne- og ungdomsarbeiderfag (vg2) undersøker vi 1) hvilken oppfatning elevene har av seg selv som lesere av skjønnlitteratur, og 2) hvilken verdi de tillegger lesing av skjønnlitteratur. Et hovedfunn i studien er at elevene i liten grad oppfatter seg selv som lesere, og de erfarer et klassemiljø som gjennom en kollektiv identitetsfølelse av å være «ikke-lesere» forsterker deres negative selvoppfatning. I tillegg anser de at kostnaden forbundet med lesing av skjønnlitteratur– som kognitive krav og tidsbruk – er høy. Et annet hovedfunn er at elevene gir uttrykk for lav verdsetting av lesing av skjønnlitterære tekster, særlig knyttet til gjentatte møter med uinteressant litteratur og uinspirerende litteraturundervisning. Funnene antyder at det er viktig å styrke et positivt læringsmiljø for å støtte elevenes syn på seg selv som lesere og deres verdsetting av lesing. Samtidig er det et potensial for flere didaktiske strategier for å styrke elevenes lesemotivasjon, slik som å benytte støttestrukturer, fremme elevautonomi og sikre relevans.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
© CC BY 4.0 (2023 –)
Verk fra og med 2023 er lisensiert under en CC BY 4.0-lisens.
© CC BY-ND 4.0 (2023 -)
Verk fra og med 2023 kan lisensieres under en CC BY-ND 4.0-lisens, men krever at forfatteren(e) gir faglig begrunnelse for dette.
© CC BY-NC-ND 4.0 (– 2022)
Verk til og med 2022 lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0-lisens.