«Det blir jo som å se en film i kvart fart, da blir det fort tragisk» – yrkesfagelevers motivasjon for lesing av skjønnlitterære tekster

Sammendrag

Å lese skjønnlitterære tekster kan ha en positiv innvirkning på kognitive, sosiale og emosjonelle kompetanser (Mar et al., 2009; Oatley, 2016; Wolf, 2018). Lesing av skjønnlitteratur er imidlertid en aktivitet som er under press i dagens teknologibaserte samfunn (Cole, 2009), og motivasjonen blant norske ungdommer for å lese skjønn­litteratur ser ut til å være minkende (Roe, 2020). Samtidig foreligger det lite forskning som gir dypere innsikt i elevenes lesemotivasjon, spesielt blant yrkesfaglige elever. I denne studien undersøker vi derfor yrkesfagelevers motivasjon for lesing av skjønn­litteratur i norskfaget. Gjennom dybdeintervjuer av åtte elever ved barne- og ungdoms­arbeiderfag (vg2) undersøker vi 1) hvilken oppfatning elevene har av seg selv som lesere av skjønnlitteratur, og 2) hvilken verdi de tillegger lesing av skjønnlitteratur. Et hoved­funn i studien er at elevene i liten grad oppfatter seg selv som lesere, og de erfarer et klassemiljø som gjennom en kollektiv identitetsfølelse av å være «ikke-lesere» for­sterker deres negative selvoppfatning. I tillegg anser de at kostnaden forbundet med lesing av skjønnlitteratur– som kognitive krav og tidsbruk – er høy. Et annet hovedfunn er at elevene gir uttrykk for lav verdsetting av lesing av skjønnlitterære tekster, særlig knyttet til gjentatte møter med uinteressant litteratur og uinspirerende litteraturunder­visning. Funnene antyder at det er viktig å styrke et positivt læringsmiljø for å støtte elevenes syn på seg selv som lesere og deres verdsetting av lesing. Samtidig er det et potensial for flere didaktiske strategier for å styrke elevenes lesemotivasjon, slik som å benytte støttestrukturer, fremme elevautonomi og sikre relevans.