Skoleferdigheter i endring: Utviklingen over tid målt ved nasjonale prøver

Sammendrag

Offisielle tall basert på standardiserte nasjonale prøver i Norge viser stabile ferdigheter i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn mellom 2014 og 2021. Dette er over­raskende: Norske tall viser endring i internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS, pandemien innebar store endringer i skolehverdagen, og lesepraksis og eksponering for engelsk har endret seg systematisk over tid.

Vi benytter detaljerte data på oppgave-elev-nivå for å ettergå de offisielle tallene. Prøvene er rapportert på en felles skala ved hjelp av et design der en tilfeldig under­gruppe elever («ankerelever») får deler av oppgavesettet byttet ut med hemmeligholdte oppgaver som brukes over flere år («ankeroppgaver»). Vi viser at de tilfeldig trukne ankerelevene i snitt gjør det like bra som sine medelever på de års-spesifikke oppgavene, men systematisk annerledes enn ankerelever fra andre år når vi ser på sammenfallende ankeroppgaver. Vi analyserer også tidsutviklingen ved hjelp av IRT-modeller, og disse bekrefter klare endringer over tid. På begge klassetrinn lå gjennomsnittseleven i 2021 rundt et halvt standardavvik over 2014-snittet i engelsk. Det er mindre endringer for lesing og regning, men noe dårligere prestasjoner etter 2016.

Våre analyser avdekker også årsaken til at de offisielle tallene ikke fanger opp utviklingen. Programvaren Utdanningsdirektoratet har brukt (XCalibre) legger til grunn at ferdighetene hvert år avspeiler en standardisert ferdighetsfordeling. Det er åpenbart umulig å avdekke endring i ferdigheter på tvers av årskull dersom man antar at årskull­ene, i forventning, er helt like.

Samlet viser funnene at nasjonale prøver gir en rikere innsikt i elevers ferdighets­utvikling over tid enn tidligere antatt: Nasjonale prøver belyser viktige mønstre av betydning for utformingen av – og prioriteringene i – norsk skole.