«Jeg vet ikke hva jeg skal skrive om!» - Læreres stillasbygging i oppstarten av skrivesituasjoner på barnetrinnet
DOI:
https://doi.org/10.5617/adno.7758Emneord (Nøkkelord):
skriveopplæring, skriveveiledning, stillasbygging, stillasbyggingsstrategier, barnetrinnetSammendrag
Muntlig veiledning i skriving kan være krevende for lærere siden skrivesituasjoner er komplekse, og læreren har liten mulighet til å reflektere rundt og omformulere det som blir sagt. Denne studien undersøker to læreres veiledning i oppstarten av skrivesituasjoner på barnetrinnet. Elevene på 3. trinn skriver fortellinger og har fått relativt frie oppgaver. Det viser seg at det er utfordrende for noen elever å bruke fantasien for å generere idéer, de vet ikke hva de skal skrive om. Studien undersøker de to lærernes veiledning i disse situasjonene. Den bygger på teori om stillasbygging og diskuterer på hvilken måte lærernes veiledning kan forstås som en del av en stillasbyggingsprosess. Artikkelen bygger på videoobservasjon av de to lærernes undervisning, og utdrag fra oppstartssituasjoner blir analysert med utgangspunkt i fem ulike stillasbyggingsstrategier: tilbakemelding, hint, instruksjoner/forklaringer, modellering og spørsmål. Resultatene viser at lærerne bruker ulike stillasbyggingsteknikker og i ulik grad. De stiller mange spørsmål for at elevene skal få idéer, og spørsmålene har svært ulike funksjoner. Den ene læreren stiller spørsmål for å redusere elevenes valgmuligheter, mens den andre læreren modellerer mange idéer for å vise elevene at det finnes flere muligheter. Artikkelen bidrar med kunnskap om hvordan lærere veileder elever i skriving før det finnes tekst å veilede på. En studie som denne kan gi økt bevissthet rundt det komplekse i skriveveiledning. Læreren må ha klart for seg enkeltelevenes behov eller utfordringer. Hun trenger også fagdidaktisk kunnskap som må sitte i ryggmargen, fordi det er liten tid til å tenke seg om.
Nøkkelord: skriveopplæring, skriveveiledning, stillasbygging, stillasbyggingsstrategier, barnetrinnet
«I don’t know what to write about!» - Teachers’ scaffolding in the start-up of writing situations
Abstract
Oral guidance in writing may be demanding for teachers since writing situations are complex, and the teacher has little opportunity to reflect on and rephrase what is being said. This study examines two teachers’ scaffolding in the start-up of writing situations at the primary level. The pupils in 3rd grade are writing stories based on relatively free tasks. It turns out that it is challenging for some pupils to use their imagination to generate ideas, they do not know what to write about. The study examines two teachers’ scaffolding in these situations. The backdrop is scaffolding theory, and the discussion revolves around how teachers’ help can be understood as part of a scaffolding process. The article builds on video observations of the two teachers’ teaching, and excerpts from start-up situations are analyzed based on five different scaffolding strategies: feedback, hints, instructions/explanations, modeling and questioning. The results indicate the use of different scaffolding strategies to varying degrees. The teachers ask many questions which have different functions. One of the teachers asks questions to reduce the pupils’ options, while the other teacher models many ideas to show pupils that there are many opportunities. The article contributes with knowledge about teachers’ writing instruction before a text is written. This study might give increased awareness about the complexity of scaffolding in writing. The teacher has to know the individual pupil’s needs and challenges. She also needs pedagogical content knowledge, as there is little time to think and reflect in these situations.
Keywords: writing, writing instruction, scaffolding, scaffolding strategies, primary school
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Innhold publisert i tidsskriftet Acta Didactica er - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
- Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering og oppgi en lenke til lisensen.
- Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
- Ingen bearbeidelser: Du kan ikke distribuere bearbeidete versjoner av materialet.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Acta Didactica aksepterer følgende vilkår:
- Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Acta Didactica rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Acta Didactica krediteres. Lisensen tillater ikke publisering av bearbeidede versjoner av artikkelen.
- Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Acta Didactica, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Acta Didactica kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres digitalt i Acta Didactica.