«Jeg er så veldig redd for hvordan jeg påvirker elevene.» Utfordringer og muligheter i undervisningen av folkehelse og livsmestring i norskfaget

Sammendrag

I den nye læreplanen (LK20) ble folkehelse og livsmestring innført som tverrfaglig tema i norsk skole. Denne studien undersøker begrepsforståelse, skjønnlitteraturens betyd­ning og didaktikk knyttet til temaet. Våren 2019 ble 13 norsklærere fra fem videre­gående skoler intervjuet ved bruk av en semi-strukturert intervjuguide. Den tematiske analysen av datamaterialet viser følgende resultater: Lærerne formulerte utfordringer ved å skulle operasjonalisere begreper som mangler definisjon i de offentlige doku­mentene. Samtidig ga lærerne uttrykk for at livsmestring allerede er en del av norsk­faget. Lærerne pekte på at eksamensstyringen vektlegger de tekniske aspektene i norsk­undervisningen, noe som begrenser muligheten for tematisering. Lærerne anerkjente potensialet for at skjønnlitteraturen kunne brukes for å belyse folkehelse og livsmestring gjennom å veilede elevene mot å finne balansen mellom nærhet og distanse til teksten. Dette berører begrepet den skjønnsomme leseren (Nussbaum, 2016). Lærerne pekte på hvordan skjønnlitteratur kan oppleves som personlig relevant, historisk aktuell og fremme empatisk respons. Bruk av skjønnlitteratur åpner også for å undervise om vanskelige temaer uten å være for personlig, men dette krever pedagogisk intendert didaktikk. Lærerne uttrykte behovet for mer didaktisk kunnskap for å skape denne balansen, særlig i møte med sensitive temaer. I forståelsen og formidlingen av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring argumenter vi for at det er behov for å fremme og utvikle norskfagets egen diskurs og didaktikk. Studien er tilknyttet videre­gående opplæring, men vi mener den har overføringsverdi til alle skoleslag.

Nøkkelord: folkehelse og livsmestring, norsklærere, litteraturdidaktikk, skjønnlitteratur, norskfaget