Combining time and space: An organizing concept for narratives in history teaching
DOI:
https://doi.org/10.5617/adno.7860Emneord (Nøkkelord):
historieundervisning, historiska narrativ, tidrum, disciplinära begrepp, tankebegreppSammendrag
Abstract
To construct a historical narrative in teaching content, teachers need subject-specific tools. This article explores how, in a history course taught in Sweden, different combinations of time and what can be called ‘space’ can operate as one such subject-specific tool. To collect data on how this might be done, semi-structured interviews were conducted with teachers who described the content of a history course they taught. Their statements in interviews, alongside examples of their teaching materials, were used to identify six different ways of combining time and space in history teaching. These combinations were then grouped into three categories: one, when time runs from the past to the present and where there is a strong emphasis on periodization and geographical location; two, when time runs from the past to the present but there is less emphasis on periodization and geographical location and a greater emphasis on issues or themes across long periods of time; and three, when the time perspective is directed either forward or back in time and focuses on different aspects of the notion of ‘space’. The overall conclusion is that time and space categories can help to structure teaching content, mainly because they organize in specific ways the historical narrative on which that teaching content is based. The choice of time and space in teaching content can, therefore, shape the way history is taught as a subject. The results of this study contribute to a discussion of the subject-specific tools that are available for teachers when they construct narratives in their teaching of history.
Keywords: history education, historical narratives, time and space, disciplinary concepts, subject-specific tool
Att kombinera tid och rum: Tidrum som ett organiserande tankebegrepp för narrativ i historieundervisning
Sammandrag
I syfte att konstruera historiska narrativ i ett undervisningsinnehåll behöver lärare tillgång till tankebegrepp. I den här artikeln undersöks, i en svensk historiekurs för gymnasiet, hur olika kombinationer av tid och rum, benämnda tidrum, kan utgöra sådana tankebegrepp. Artikeln bygger på semistrukturerade intervjuer med lärare som beskriver innehållet i en kurs de genomförde innevarande läsår för intervjuerna. I lärarnas utsagor från intervjuerna, tillsammans med lärarnas undervisningsmaterial, har sex olika sätt att kombinera tid och rum identifierats i deras historieundervisning. De tidrum som identifierats kunde sedan delas in i tre olika kategorier. En första kategori där tiden rör sig från det förflutna till nutid med en tydlig indelning i tidsperioder och geografisk anknytning. En andra kategori med betoning på långa linjer i historien där olika frågor följs. Här läggs mindre betoning på periodisering och geografisk anknytning. Slutligen ett tidrum med tidsperspektiv som växlande rör sig mellan nutid och dåtid med fokus på olika historiska frågor. Den övergripande slutsatsen som dras, är att de tidrum som identifierats på ett genomgripande sätt bidrar till att forma de historiska narrativ som väljs för undervisningen. Urvalet av tidrum i ett undervisningsinnehåll har därför potential att forma så väl historieämnets innehåll som syfte. På så sätt bidrar den här artikeln till en diskussion om vilka tankebegrepp som finns tillgängliga för lärare när de formulerar innehållet i skolans historiekurser.
Nyckelord: historieundervisning, historiska narrativ, tidrum, disciplinära begrepp, tankebegrepp
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Innhold publisert i tidsskriftet Acta Didactica er - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
- Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering og oppgi en lenke til lisensen.
- Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
- Ingen bearbeidelser: Du kan ikke distribuere bearbeidete versjoner av materialet.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Acta Didactica aksepterer følgende vilkår:
- Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Acta Didactica rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Acta Didactica krediteres. Lisensen tillater ikke publisering av bearbeidede versjoner av artikkelen.
- Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Acta Didactica, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Acta Didactica kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres digitalt i Acta Didactica.