Towards reconceptualising teacher education for English: Benefits and challenges of implementing a third space

Sammendrag

One of the long-lasting challenges in teacher education for English is that students in English struggle with transforming their academic knowledge (theory) into classroom practice and desire a more practice-integrated course design. The present article discusses and evaluates a teaching strategy, in an attempt to provide more practice-based English courses, which intends to adopt the emerging epistemology of teacher education, using a third space. The third space is an arena where a theory field (university courses) and a practice field (schools) are brought together as an integrated domain for developing students’ academic knowledge and teaching competence.
Based on surveys and student evaluations, this article presents and discusses the findings and challenges regarding implementing a third space in English courses taught by the authors. According to the findings, working in a third space brings a tighter connection between theory and practice, which facilitates students’ understanding of theory and the important interplay between theory and practice. However, as our third space is still under development, it faces challenges in achieving an equally balanced status between university teachers and schoolteachers. Achieving such a balance has also been a central concern in university–school partnerships, which gave rise to our third space experiment.
In order to create a more effective third space in teacher education for English, placing the third space at the centre of our English curriculum is argued to be important, which has also been emphasised in other studies discussing the third space epistemology. Thus, there seems to be an emergent need to reconceptualise how student teachers of English should best prepare for their future profession as teachers.

Keywords: teacher education for English, third space, theory–practice integration, university–school partnership

På vei mot rekontekstualisering av lærerutdanning i engelsk: Fordeler og utfordringer ved å implementere et tredje rom

Sammendrag
Det har lenge vært en utfordring at studenter som studerer engelsk som en del av sin grunnskolelærerutdanning, har problemer med å omforme akademisk kunnskap til praktisk anvendelse i klasserommet. De har derfor uttrykt et ønske om mer praksis integrert i utdanninga. Denne artikkelen diskuterer og evaluerer en undervisnings-strategi i et forsøk på å skape mer praksisbaserte kurs i engelsk, og som implementerer en epistemologi i lærerutdanning som tar i bruk et tredje rom. Det tredje rom er en arena som integrerer akademisk kunnskap og praksis i klasserommet, og som sikter mot å utvikle studentenes fag- og undervisningskompetanse.
Gjennom spørreskjemaer og studentevalueringer undersøkes studenters erfaringer og vurderinger av arbeidet i et tredje rom i engelskfaget, og artikkelen presenterer de viktigste funnene og utfordringene som kom fram gjennom datamaterialet. Materialet viser at å arbeide i et tredje rom fører til en bedre integrasjon av teori og praksis, som også fasiliterer studentenes forståelse av teori og det viktige samspillet mellom teori og praksis. Tredje rom-strategien som diskuteres her, er fortsatt under utvikling, og artikkelen belyser også utfordringer i det å oppnå en harmonisering av status mellom universitetslærere og skolelærere. Det er også et viktig anliggende i universitet–skole-partnerskap som er plattformen for samarbeid i dette prosjektet.
For å videreutvikle og perfeksjonere et tredje rom i lærerutdanning i engelsk, bør et tredje rom sees på som det sentrale punkt i utdanninga, noe som også andre studier påpeker. Derfor er det nødvendig å tenke gjennom på nytt hvordan lærerstudenter best kan forberede seg til sin framtidige profesjon som lærere.

Nøkkelord: lærerutdanning i engelsk, tredje rom, integrasjon av teori og praksis, universitet–skole-partnerskap