What is actually true? Approaches to teaching conspiracy theories and alternative narratives in history lessons
DOI:
https://doi.org/10.5617/adno.8377Emneord (Nøkkelord):
konspirationsteorier, alternative fortællinger, historiebrug, kontroversielle emner, undervisningsstrategier, historisk refleksionSammendrag
Abstract
This article presents an empirical study that examines the teaching of conspiracy theories as part of the lower secondary history curriculum in Denmark. We argue that this topic is highly relevant, especially when taught in relation to the use of history. Within this approach, answering questions about true and false is secondary to understanding how and why alternative narratives co-exist and, at times, conflict. By applying a qualitative action research approach involving two teachers who taught in three different classes, our aim was to obtain in-depth knowledge of what happens in the classroom when different teaching strategies are applied, as well as to determine whether and, if so, how students show signs of critical thinking and historical reflection. Our results show that, although they required extended contextual knowledge to practise source evaluation and historical reflection, the students were highly motivated and participated actively in discussions. Both teachers in the study used an open-ended dialogic and enquiry-based approach to prompt their students to investigate the theories for themselves and to draw their own conclusions. When teachers facilitate classroom discussions in an open-ended way, the complex existential aspects of the use of history are opened up and students are given the opportunity to explore the complexity of historical narratives. During the observations, we noted some high-level examples of historical reflection and contextualisation among the students. However, the teaching of conspiracy theories is not an easy task, and teachers face many ethical dilemmas when deciding which role to adopt.
Keywords: conspiracy theories, alternative narratives, use of history, controversial issues, teaching strategies, historical reflection
Hvad er egentlig sandt? Tilgange til at undervise i konspirationsteorier og alternative forklaringer i historiefaget
Sammendrag
Denne artikel præsenterer et empirisk studie af, hvordan der kan undervises i konspirationsteorier i historie i udskolingen på en måde så elevernes historiske refleksion opøves. Emnet er yderst historiefagligt relevant, særligt hvis det undersøges i forbindelse med historiebrug. I denne optik er besvarelser af spørgsmål om sandt og falsk sekundært i forhold til at forstå, hvordan og hvorfor alternative fortællinger eksisterer og til tider kommer i konflikt. Ved at anvende en kvalitativ aktionsforskningsmetode, der involverede et tæt samarbejde med to lærere, som underviste i tre forskellige klasser, var vores mål at opnå dybdegående viden om, hvad der sker i klasselokalet, når forskellige undervisningsstrategier tages i brug, samt at afgøre, om og i givet fald hvordan eleverne viste tegn på kritisk tænkning og historisk refleksion. Vores resultater viser, at selvom eleverne havde brug for omfattende kontekstuel viden for at kunne praktisere kildekritik og historisk refleksion, så var eleverne meget motiverede og deltog aktivt i klassediskussioner. Begge lærere i undersøgelsen brugte en åben dialogisk og undersøgelsesbaseret tilgang til at få deres elever til at undersøge teorierne for sig selv og til at drage deres egne konklusioner. Når lærere benytter en åben tilgang til diskussioner i klasseværelset, så åbnes der op for forståelsen af de mere komplekse eksistentielle aspekter af brugen af historie, og eleverne får dermed mulighed for at arbejde med kompleksiteten i historiske fortællinger. Vores observationer viser nogle eksempler på historisk refleksion og kontekstforståelse på højt niveau. Imidlertid er undervisningen i konspirationsteorier ikke en let opgave, og lærere står over for mange etiske dilemmaer, når de skal beslutte, hvilken rolle de skal indtage.
Nøkkelord: konspirationsteorier, alternative fortællinger, historiebrug, kontroversielle emner, undervisningsstrategier, historisk refleksion
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Innhold publisert i tidsskriftet Acta Didactica er - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
- Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering og oppgi en lenke til lisensen.
- Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
- Ingen bearbeidelser: Du kan ikke distribuere bearbeidete versjoner av materialet.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Acta Didactica aksepterer følgende vilkår:
- Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Acta Didactica rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Acta Didactica krediteres. Lisensen tillater ikke publisering av bearbeidede versjoner av artikkelen.
- Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Acta Didactica, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Acta Didactica kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres digitalt i Acta Didactica.