Mellom barken og veden

Om flerspråklighet og læreraktørskap på yrkesfag

Sammendrag

Artikkelen utforsker hvordan yrkesfaglige programfaglærere forholder seg til språkrela­terte dilemmaer de opplever i undervisning av ordinære yrkesfagklasser, særlig knytta til elevers flerspråklighet. Jeg undersøker hvilke språk yrkesfaglærere oppgir å gi rom for i opplæringen, og hva lærernes språkrelaterte avgjørelser forteller om deres opplevde rom for aktørskap (Priestley et al., 2015; her jf. læreres profesjonelle handlingsrom). Med utgangspunkt i et språketnografisk datamateriale samla inn i 2020–2021 analyserer jeg utvalgte utdrag fra intervjuer med yrkesfaglærere ved hjelp av Jaffes (2009) (meta)sociolinguistic stance (her: holdningsposisjoner). Yrkesfaglærerne sikrer på ulike måter en norskspråklig ramme i klasserommet – et uttrykk for og bidrag til reproduksjon av en enspråklighetsideologi (Iversen, 2021b; Ortega, 2019; Woolard, 2020). Videre gir yrkesfaglærerne i større grad rom for engelsk enn andre språk, og artikkelen argumen­terer for at dette er et uttrykk for en idé om elitær flerspråklighet (Barakos & Selleck, 2019; Nørreby, 2020). Artikkelen viser hvordan yrkesfaglærernes språkideologiske holdningsposisjoner gir innsikt i deres opplevde profesjonelle handlingsrom. Hand­lingsrommet formes ikke bare av institusjonelle, praktiske, sosiale og materielle rammevilkår, men også av lærernes habitus og fremtidsvisualiseringer. For eksempel spiller faktorer knytta til elevers fremtidige yrkesliv og sosiale forhold i klassen inn i lærernes språkrelaterte avgjørelser. Jeg argumenterer for at også språkideologiske forhold – i utdanningskonteksten og i arbeidslivet – bidrar til å forme lærernes rom for aktørskap. Det er liten tvil om at lærerne har et profesjonelt handlingsrom de kan utnytte, og utnytter. Samtidig er ikke lærernes språkrelaterte avgjørelser bare lærernes egne, men også produkter av den institusjonelle strukturen de jobber innenfor.