Temanummer i Acta Didactica Norden høsten 2023: Grammatikk i skole og utdanning

2022-01-10

Grammatikkens plass i både morsmålsfaget og fremmedspråkene har vært grundig diskutert. Hertzberg (2014) påpeker at “debatten om grammatikk dukker opp med ujevne mellomrom i det fagdidaktiske landskapet”. Effektstudier som pekte på manglende kobling mellom grammatikk og skrive- og kommunikasjonsferdigheter var opprinnelig grunnen til at grammatikken blei svekka i skolen i Norden, men også internasjonalt. Nyere forskning (bl.a. Myhill et al.; 2012, van Rijt et al., 2020) har imidlertid vist at eksplisitt arbeid med grammatikk kan ha en positiv effekt på elevers skriveferdigheter, på deres metaspråklige bevissthet, og på deres evne til grammatisk resonnering.

 

Fokuset på grammatikk som et verktøy som skal heve skriveferdigheter i morsmålsfaget, overser imidlertid at det er mange ferdigheter man trenger grammatikken til som ikke er knyttet direkte til skriving. For eksempel har norske, svenske og danske læreplaner alle kompetansemål knytta til kontrastivt språklig arbeid, der for eksempel ulike talemålsvarianter eller de nordiske språkene skal undersøkes og sammenlignes. Slike kontrastive arbeidsmetoder er avhengige av et grammatisk metaspråk. Et slikt metaspråk tilegnes gjennom grammatikkundervisning. Metaspråket legger videre et nødvendig grunnlag for fremmedspråksundervisning. 

 

Haugen (2019) påpeker at skolegrammatikkdebatten “har i stor grad dreid seg om kvifor ein (eventuelt) skal undervise i grammatikk, og langt mindre om didaktikkens kva og korleis”. Vi veit derfor relativt lite om hvordan grammatikkundervisning foregår eller bør foregå i nordiske klasserom, og i de nordiske lærerutdanningene. Det meste av forskninga på grammatikkdidaktikk kommer fra engelskspråklige klasserom. Det trengs mer kunnskap om hva som er god grammatikkundervisning i en nordisk kontekst, med de språklige forutsetningene vi har her. 

 

Vi ønsker i dette temanummeret bidrag som belyser grammatikkdidaktikk på alle nivåer i utdanningssystemet, fra barneskole og opp til universitets- og høyskolesektoren. Aktuelle tematikker kan være for eksempel læreplananalyser, lærebokanalyser, eksempler på utprøving av undervisningsopplegg, observasjonsstudier, forskning på kunnskap om grammatikk hos lærere, studenter eller elever, holdninger til grammatikk blant lærere og elever, med mer. Grammatikkundervisning i en flerspråklig kontekst er også svært aktuelt.  

 

Temanummeret bidrar med forskning som er relevant for alle som er interessert i grammatikk og grammatikkens plass i morsmålsfaget, fremmedspråksfagene og utdanningssystemet. Vi ønsker først og fremst bidrag på skandinaviske språk, men bidrag på engelsk vil også bli vurdert. Abstractene og bidragene kommer til å bli valgt ut basert på kriterier for vitenskapelig kvalitet. Forfatterne må være innstilt på at aksepterte abstract til temanummeret medfører en forpliktelse til å være fagfelle for en av de andre artiklene sammen med eksterne fagfeller.

 

Tidsplan (foreløpig, endringer kan forekomme)

  • 8. mars 2022: Frist for levering av sammendrag på epost (robert.wallden@mau.se). Disse sammendragene skal være på 500 ord og inneholde bakgrunn og problemstilling, teorigrunnlag, datakilder og metode, funn og implikasjoner.
  • 1. april 2022: Tilbakemelding på abstract og tilbud om å bidra med fullt manuskript.
  • 1. september 2022: Frist for innsending av artikkel til fagfellevurdering. Forfatterveiledning: https://journals.uio.no/adnorden/about/submissions
  • 1. november 2022: Tilbakemelding til forfattere etter fagfellevurdering.
  • 1. februar 2023: Frist for eventuell innsending av artikkel til fagfellevurdering, runde to.
  • 1. april 2023: Tilbakemelding til forfattere etter fagfellevurdering runde to.
  • 31. mai 2023: Frist for levering av ferdig artikkel.
  • Høst 2023: Publisering.

 

Om redaktørene:

Eli Anne Eiesland (eli.eiesland@usn.no) er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Signe Laake (signe.laake@oslomet.no) er førsteamanuensis ved OsloMet.

Robert Walldén (robert.wallden@mau.se) er docent ved Malmö universitet.

 

Referanser: 

Haugen, T. A. (2019). Funksjonell grammatikk som metaspråk i skulen – ei moglegheit for djupnelæring i arbeid med språk og tekst. Acta Didactica Norge, 13(1), Art. 9.  https://doi.org/10.5617/adno.6240

Hertzberg, F. (2014). Grammatikken i skolen – klart for en omkamp? Bedre skole, 2, 80–83. https://utdanningsforskning.no/artikler/2014/grammatikken-i-skolen--klart-for-en-omkamp/

Myhill D. A., Jones S. M., Lines H. & Watson A. (2012). Re-thinking grammar: the impact of embedded grammar teaching on students’ writing and students’ metalinguistic understanding. Research Papers in Education, 27(2), 139–166. https://doi.org/10.1080/02671522.2011.637640

van Rijt, J., Wijnands, A. & Coppen, P.-A. (2020). How secondary school students may benefit from linguistic metaconcepts to reason about L1 grammatical problems. Language and Education, 34(3), 231–248. https://doi.org/10.1080/09500782.2019.1690503