Læreres forståelse av programmering og algoritmisk tenkning i barneskolen – Et stort behov for kompetanseheving

Abstract

Programmering og algoritmisk tenkning har fått et økt fokus i læreplaner i ulike land rundt om i verden. En ny læreplanreform i Norge, Fagfornyelsen 2020, har økt fokus på programmering og hvordan det kan være med på å utvikle elevers kunnskap innen algoritmisk tenkning. Lærere fra forskjellige fag – matematikk, naturfag, musikk, og kunst og håndverk – har derfor måtte sette seg inn i hva disse begrepene innebærer og hvordan man underviser i dem. Nasjonalt og internasjonalt ligger en antakelse om at alle lærere forstår hva begrepene innebærer og hvordan begrepene skal undervises – på en pedagogisk og didaktisk god måte. På bakgrunn av dette har vi i denne studien undersøkt hvordan lærere forstår programmering og algoritmisk tenkning. I tillegg har vi undersøkt hvilke arbeidsmetoder de bruker i undervisningen og hva slags faglig utvikling de trenger for å kunne undervise i disse fagområdene. Vi gjennomførte semi-strukturerte dybdeintervjuer med åtte barneskolelærere og en tematisk analyse av data­materialet. Generelt hadde lærerne positive holdninger til læreplanen, som inkluderer programmering og algoritmisk tenkning. Derimot er forståelsen av disse begrepene smal, der det først og fremst settes søkelys på ett av seks nøkkelbegreper, algoritmer. Arbeidsmetoder brukt av lærerne for å undervise programmering er begrenset, og det er store variasjoner i deres etter- og videreutdanning. Lærerne trekker frem behovet for en profesjonell utvikling i planlegging og undervisning knyttet til programmering og algoritmisk tenkning i klasserommet. Vi konkluderer med at dersom forventningene i Fagfornyelsen om å utvikle norske elevers kompetanse i algoritmisk tenkning skal oppfylles, er det nødvendig med systematisk og gjennomgående kompetanseheving av lærere.