Temanummer i Acta Didactica Norden vår 2022: Kritisk literacy på fagenes premisser
Invitasjon til å bidra i temanummer: Kritisk literacy på fagenes premisser
(For utlysning på engelsk, velg språk til høyre på nettsiden)
Kritisk literacy innebærer å innta en selvstendig og undersøkende holdning til ytringer om verden, og å forstå, identifisere og beskrive hvilke premisser som ligger bak ytringene (etter Luke, 2014; Veum & Skovholt, 2020). Kritisk tenking er i dag aktualisert i de nordiske landene – ikke bare gjennom verdenssituasjonen og den gjennomgripende digitaliseringen av samfunnene – og vi kan slå fast at det har vært mange drivkrefter for at kritisk tenking og literacy har blitt satt på dagsorden i de nordiske skolesystemene i de senere år. I Sverige har det vært mye oppmerksomhet om kritisk tenkning i skolen, og i reviderte læreplaner har formuleringer om viktigheten av kildekritikk og hvordan man undersøker kilders troverdighet og pålitelighet blitt lagt til. I Norge løfter læreplanverket av 2020 kritisk og vitenskapelig tenkning fram både i den nye overordnede delen for opplæringen, i beskrivelsen av de grunnleggende ferdighetene og i fagplanene. Etter den siste revisjonen av Danmarks læreplaner i 2017, inngår kritisk tenkning på minst tre måter. Elevene skal lære å vurdere tekster kildekritisk, å vurdere og fortolke informasjon og data i undersøkelsesbaserte forløp, samt hvordan tilegnet kunnskap kan brukes til å ta kritisk stilling til motsetningsfylte samfunnsmessige, teknologiske og naturfaglige problemstillinger.
Kritisk literacy griper inn i alle skolens fag, og kan ikke reduseres til generiske kompetanser i kildekritikk, men må integreres i alle fagene på fagenes premisser. Literacy kan defineres som domenespesifikk fortrolighet med bruken av skrift som betydningsskapende ressurs (Bremholm, 2013, s. ix), og i språkfagene er kritisk lesing og skriving sentralt. I andre fag er literacy mindre knyttet til skrift, men tekst i utvidet forstand vil ofte spille en rolle i for eksempel politisk literacy, art literacy, kritisk analyse av historie eller kritiske undersøkelser av interessemotsetninger i problemstillinger av samfunnsfaglig, teknologisk eller naturvitenskapelige art.
Dette temanummeret vil belyse nettopp slik fagspesifikk literacy eller normer for meningsskaping. Literacy må ses i sammenheng både med fagenes egne uttrykk og de samfunn og kulturer som fagene kan gi en kritisk tilnærming til. Temanummeret ønsker å belyse hva en kritisk holdning gjennom stillingtagen, meningsskaping og praksis vil si i hvert fag.
Redaksjonen for temanummeret består av Tove Stjern Frønes (Universitetet i Oslo), Jenny Wiksten Folkeryd (Uppsala universitet), Kjetil Børhaug (Universitetet i Bergen) og Martin Krabbe Sillasen (VIA University College, Aarhus).
1. mars 2021: Frist for levering av abstract til redaktørene på e-post (tove.frones@ils.uio.no). Abstractene skal være på 500 ord og inneholde bakgrunn og problemstilling, teorigrunnlag, datakilder og metode, funn og implikasjoner.
15. april 2021: Tilbakemelding på abstract og invitasjon til å bidra til temanummeret.
1. september 2021: Frist for innsending av artikkel til fagfellevurdering, på et skandinavisk språk eller på engelsk. Forfatterinstruks: https://journals.uio.no/adnorden/about/submissions. Bidrag sendes på vanlig måte til Acta Didactica Norden. Merk innleveringen Temanummer Kritisk literacy.
15. februar 2022: Seneste tilbakemelding til forfattere etter fagfellevurdering(er).
15. mars 2022: Frist for levering av ferdig artikkel
Juni 2022: Publisering
