Kjære leser! Man overdriver nok ikke ved å konstatere at det siste halvåret har vært noe helt utenom det vanlige. Nærmest over natten måtte vi tilpasse oss drastiske endringer i hvordan vi arbeider, lever, tenker og samhandler. Vår hverdag ble med ett slag forandret på grunnleggende måter. Ingen har sluppet helt unna pandemien og dens konsekvenser; ingen land og ingen enkeltmennesker, og ingen vet i skrivende stund hvordan situasjonen vil utvikle seg. Noen er hardt rammet også her i Norge, og pandemien har krevd menneskeliv også her, men tross alt vil de fleste av oss ha grunn til å være glad for å leve i en del av verden der vi har et helsevesen for alle som takler mange av utfordringene, politikere som tar nødvendige grep og en tillit i samfunnet som virker samlende og mobiliserende. Likevel vet vi at arbeidsledigheten er rekordhøy også her. Mange næringer er i dyp krise. Sårbare grupper har fått det vanskeligere. Mange som fra før var sosialt isolerte har blitt enda mer isolerte. Nivået av symptomer på angst og depresjon har økt i befolkningen, mens behandlingstjenester har hatt redusert kapasitet. Alt dette er faktorer som vi vet kan øke forekomsten av selvmord i befolkningen. Men om dette virkelig blir resultatet vet vi lite om. Faktisk tror vi at krisen på kort sikt kan føre til økt samhold og sosial integrasjon i befolkningen og derigjennom en redusert forekomst av selvmord. Men frykt, selvisolasjon og sosial distansering kan også forverre psykiske lidelser og medføre økt risiko i sårbare grupper. Over lengre tid, når og hvis de mange negative psykososiale og sosioøkonomiske effektene slår sterkere inn, vil forekomsten av selvmord kunne øke. Mye vil avhenge av hvilke forebyggende tiltak som settes inn for å redusere effektene av slike faktorer. Helsemyndighetene har iverksatt flere viktige tiltak og de har mobilisert sine samarbeidspartnere og sine kompetansestrukturer. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging har fulgt opp og har i likhet med en rekke andre instanser iverksatt tiltak for å gjøre hjelpetiltak mer tilgjengelige og for å opprettholde utdanningstilbud og bistand til helsepersonell som er sentrale i arbeidet med å forebygge selvmord. Både i dette nummeret av Suicidologi og på www.selvmord.no vil du finne informasjon om disse ressursene dersom du trenger dem i ditt arbeid. 

Lars Mehlum, redaktør