Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualisering
DOI:
https://doi.org/10.5617/adno.8977Emneord (Nøkkelord):
Kroppsøving, Lek, Læreplaner, Konseptualisering, KoselleckSammendrag
Lek har fra Normalplan 1922 vært omtalt som en del av kroppsøvingsfaget i skolen, og som del av fornyelsen av faget i Kunnskapsløftet 2020 (LK20) skal lek vektlegges i større grad enn tidligere. Det finnes lite forskning om hvordan læreplanene omtaler lek og lekens plass i kroppsøvingsundervisningen. I det store tilfanget av lekteori ser det ut til å være enighet om noen kjennetegn ved leken, men det er til dels sterk uenighet om andre. Artikkelen undersøker på denne bakgrunn følgende problemstilling: Hvordan er lek konseptualisert i norske læreplaner i kroppsøving fra 1922 til og med Kunnskapsløftet 2020 (LK20)? Dette gjøres gjennom analyse av i hvilke kombinasjoner begrepet lek er brukt i de ulike læreplanene, og hvilke forventinger som skapes til lek, gjennom lekens retoriske funksjon. Med utgangspunkt i historisk konseptualisering Koselleck (1985) gjennomføres en nærlesning og analyse av læreplanene basert på «conceptually oriented criticism» (Jasinski, 2001a; 2001b). Resultatene viser at læreplanene skaper forventninger om at lek skal gi ulike typer bidrag i kroppsøving og at de ulike forventningene kan stå i ulike relasjoner til annet innhold og metoder i faget. Dette kan også forstås som et uttrykk for asymmetri. Selv om lek gjerne omtales som å ha egenverdi, er det i et historisk perspektiv de instrumentelle forventningene til lek som i størst grad blir retorisk synlig i læreplanene. Vi mener det er et behov for å diskutere lekbegrepet i kroppsøving og hva lek skal bidra med i faget. Videre er det også behov for mer forskning om hva som foregår i kroppsøving når lek er en del av undervisningen.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2022 Sondre Sæther, Jorunn Spord Borgen, Petter Erik Leirhaug
![Creative Commons License](http://i.creativecommons.org/l/by-nc-nd/4.0/88x31.png)
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.
© CC BY 4.0 (2023 –)
Verk fra og med 2023 er lisensiert under en CC BY 4.0-lisens.
© CC BY-ND 4.0 (2023 -)
Verk fra og med 2023 kan lisensieres under en CC BY-ND 4.0-lisens, men krever at forfatteren(e) gir faglig begrunnelse for dette.
© CC BY-NC-ND 4.0 (– 2022)
Verk til og med 2022 lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0-lisens.