Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualisering
DOI:
https://doi.org/10.5617/adno.8977Emneord (Nøkkelord):
Kroppsøving, Lek, Læreplaner, Konseptualisering, KoselleckSammendrag
Lek har fra Normalplan 1922 vært omtalt som en del av kroppsøvingsfaget i skolen, og som del av fornyelsen av faget i Kunnskapsløftet 2020 (LK20) skal lek vektlegges i større grad enn tidligere. Det finnes lite forskning om hvordan læreplanene omtaler lek og lekens plass i kroppsøvingsundervisningen. I det store tilfanget av lekteori ser det ut til å være enighet om noen kjennetegn ved leken, men det er til dels sterk uenighet om andre. Artikkelen undersøker på denne bakgrunn følgende problemstilling: Hvordan er lek konseptualisert i norske læreplaner i kroppsøving fra 1922 til og med Kunnskapsløftet 2020 (LK20)? Dette gjøres gjennom analyse av i hvilke kombinasjoner begrepet lek er brukt i de ulike læreplanene, og hvilke forventinger som skapes til lek, gjennom lekens retoriske funksjon. Med utgangspunkt i historisk konseptualisering Koselleck (1985) gjennomføres en nærlesning og analyse av læreplanene basert på «conceptually oriented criticism» (Jasinski, 2001a; 2001b). Resultatene viser at læreplanene skaper forventninger om at lek skal gi ulike typer bidrag i kroppsøving og at de ulike forventningene kan stå i ulike relasjoner til annet innhold og metoder i faget. Dette kan også forstås som et uttrykk for asymmetri. Selv om lek gjerne omtales som å ha egenverdi, er det i et historisk perspektiv de instrumentelle forventningene til lek som i størst grad blir retorisk synlig i læreplanene. Vi mener det er et behov for å diskutere lekbegrepet i kroppsøving og hva lek skal bidra med i faget. Videre er det også behov for mer forskning om hva som foregår i kroppsøving når lek er en del av undervisningen.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2022 Sondre Sæther, Jorunn Spord Borgen, Petter Erik Leirhaug
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.
© CC BY 4.0 (2023 –)
Verk fra og med 2023 er lisensiert under en CC BY 4.0-lisens.
© CC BY-ND 4.0 (2023 -)
Verk fra og med 2023 kan lisensieres under en CC BY-ND 4.0-lisens, men krever at forfatteren(e) gir faglig begrunnelse for dette.
© CC BY-NC-ND 4.0 (– 2022)
Verk til og med 2022 lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0-lisens.