Kunst og håndverksfagets rolle i utdanning for bærekraftig utvikling

Abstract

Artikkelen presenterer en kvalitativ undersøkelse om kunst og håndverksfagets bidrag i et tverrfaglig undervisningsprosjekt om marin forsøpling i Norge. Vi gjør rede for hvordan faget kunst og håndverk bidrar i utdanning for bærekraftig utvikling utover        kompetansemål beskrevet i de nye norske læreplanene, LK20, der fokuset er på tekno­logisk kompetanse og materialkunnskap, gjenbruk og produktutvikling. Empirien består av notater fra deltakende observasjon og visuelle uttrykk fra elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Vi benyttet Visual Art Based Participatory Method for å analysere materialet. Resultatene indikerer at kreative og skapende prosesser i kunst og håndverk er betydningsfulle for å gi elevene mulighet til å uttrykke og bearbeide sine følelser om vanskelige dilemma. Dette ser ut til å være et viktig bidrag for å øke elevenes forståelse, engasjement og handlingskompetanse for bærekraftig utvikling. Gjennom Eco Art bidro elevene til samfunnsdebatten og fikk innblikk i samfunnets interessekonflikter. Vi mener at det kroppslige og affektive elementet av kunst og håndverksfaget er under­kommunisert i LK20, men at det har avgjørende betydning for elevenes motivasjon for å lære og handle for en bærekraftig fremtid. Med denne artikkelen ønsker vi å åpne opp for en diskusjon i fagfeltet om kunst og håndverks rolle i utdanning for bærekraftig utvikling.